Hva gjør en tolk?

En tolk oversetter muntlig mellom to språk. Skriftlig oversettelse utføres av en translatør (les mer). Det finnes to hovedformer for tolking:

  • konsekutiv (etterskuddsvis)
  • simultan (samtidig)


Konsekutiv tolking
er vanlig i samtaler med få deltakere. Partene må tilpasse seg tolkesituasjonen, ikke snakke i munnen på hverandre og kanskje dele opp budskapet slik at sekvensene ikke blir for lange. Partene er ansvarlige for samtalen, men tolken styrer turtaking slik at alt som kommer til uttrykk blir oversatt.

Simultantolking er vanlig i samtaler med flere deltakere og/eller tilhørere, feks. under en rettssak, et større møte eller en konferanse. Simultantolking kan foregå ved at tolken sitter ved siden av og hvisketolker for enkeltdeltakere i møtet, eller ved bruk av tolkeutstyr og evt. tolkekabin.

Oppmøte eller telefon? Tolking kan skje ved oppmøte eller via telefon eller skjerm. Oppmøtetolking er å foretrekke fordi forhold som kvaliteten på lyd, tilgang til kroppsspråk, turtaking og annen kommunikasjon da ikke begrenses av teknologien.

Men noen ganger kan det være mer praktisk at tolkingen foregår via telefon eller skjerm. Comunicando tilbyr telefontolking, men vil avvise telefontolking om vi finner dette uforsvarlig. Eksempelvis kan ikke hele  rettsmøter tolkes forsvarlig via telefon, da er fremmøtetolking påkrevet av hensyn til rettssikkerheten til sakens parter.

Vær trygg, bruk alltid kvalifisert tolk! Bruk alltid kvalifisert, faglært tolk (nivå A-D i Tolkeregisteret.no) – helst med statsautorisasjon og utdanning (nivå A-B). Kun da er du sikret tolking av god kvalitet og kan være sikker på at rettssikkerhet, personvern, taushetsplikt, upartiskhet og helse ivaretas på en forsvarlig måte.

Tolking er et krevende fag som i tillegg til høy kunnskap i begge de aktuelle språkparene, krever høy komeptanse innen tolketeknikk, etikk og ulike fagområder (jus, helse, sosial mv.). Det kan få alvorlige konsekvenser om det begås feil, derfor bør tolking aldri utføres av ufaglærte. ”Tolk” er ikke en beskyttet yrkestittel og det er mange som utøver yrket uten å ha tolkefaglige kvalifikasjoner. Du må derfor selv forsikre deg om at tolken du bruker eller tilbys innehar den nødvendige kompetanse.

Profesjonelle tolker er bundet av etiske retningslinjer for god tolkeskikk, herunder streng taushetsplikt. En tolk skal aldri utføre andre oppgaver enn tolking, dvs. at en tolk aldri skal prøve å forklare kulturforskjeller, gi tilleggsinformasjon eller egne meninger om den aktuelle situasjonen, eller tilby å hjelpe på annen måte utover det strengt tolkefaglige. Vi anbefaler derfor at du alltid benytter tolker som har dokumentert sin kompetanse gjennom tolkeutdanning og/eller statsautorisasjon.

Tolkeregisteret
Kvalifiserte tolker finner du i Tolkeregisteret som driftes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (MDi), og gir deg tilgang til tolker som er godkjent for oppføring i Nasjonalt tolkeregister. De høyest kvalifiserte tolkene har bachelorgrad og statsautorisasjon og har nivå A. Det er pt. svært få tolker med denne kvalifikasjonen fordi bachelorgrad ikke har vært tilbudt i alle språk, derfor er ofte nivå B den høyeste kvalifikasjonen – blant annet i portugisisk og engelsk. Tolker tom. nivå D har formell kompetanse i tolking, mens nivå E er rekrutteringsnivå og gir en oversikt over kandidater med relevante språkkunnskaper, men som enda ikke har oppnådd formell kompetanse.  Vi anbefaler at du bestiller tolk direkte via Tolkeregisteret, da er du sikker på at du får den kvalitet på tolkingen som du etterspør. Bestiller du tolk via byrå eller andre formidlingstjenester, kan du sjekke om tolken har de nødvendige kvalifikasjoner med et søk i Tolkeregisteret.no.